Hepp hepp!
VIM (Vi IMproved) er en tekst editor som bygger på den svært gamle og anerkjente editoren VI. VIM (heretter kalt Vim) er en svært avansert teksteditor som har fra første stund lagt til rette for å være svært konfigurerbar. Tekst editoren har sitt eget “skript” språk der enkle trivielle operasjoner er representert ved små kommandoer, som i sammenheng kan utføre mange spesialiserte operasjoner (alt etter hva ønsket er).
Vim har hatt et rykte på seg for å være en vanskelig editor, da den krever en litt spesiell tankegang i begynnelsen. Dog, etter å ha kommet over den første milepælen på læringskurven, så er verden forståelig igjen. Vim har forskjellige “modus” der man kan gjøre forskjellige ting. For eksempel har man skrivemodus som tilrettelegger for at det man skriver på tastaturet blir skrevet til dokumentet. Man har også et kommandomodus, der man skriver kommandoer som Vim skal utføre på dokumentet. Typiske kommandoer kan være “slett linjen, slett tegn, finn tekst, finn og erstatt tekst, flytt tekst, kopier, klipp ut, lim inn, etc..”.
Nå detter jeg litt ut her, men kan tipse om dette dokumentet (på norsk) som beskriver Vim på en mye bedre måte. Siden Vim er så fleksibel og modulær som den er, så har mange aktive brukere skrevet “plugins” som er små spesialiserte programsnutter til Vim. Disse programsnuttene er gjerne direktet myntet mot en spesifikk oppgave; fargelegge spesielle ord, tegn, sørge for korrekt formatering gitt en spesiell filtype, etc. For de av dere som kjenner programmeringsspråket Python, så trenger jeg sikkert ikke å si at det kreves litt av din IDE (Integrated Development Environment) for å sørge for riktig indent for blokker med kode, samt korrekt syntax, etc. Med andre ord vil en bra IDE hindre unødvendige og slurvete feil i Python kode, derfor kreves det en bra IDE for å effektivt skrive rask og bra kode.
Nå kommer det som sikkert ingen overraskelse at Vim fungerer utmerket som en IDE, selv om den aldri var ment for å fungere som det. Dette er en av de flotte egenskapene til Vim: den er skrevet såpass modulært at man faktisk kan sette på byggeklosser for å spesialisere den innenfor et felt. Det finnes mange python “plugins” til Vim, slik som fargelegging av Python kode (se bilde under/til siden). Andre automatiske oppgaver man gjerne vil delegere til “plugins” er at når man trykker “enter” for linjeskift så skal man holde seg på samme innrykksnivå. Dette fordi at Python ikke benytter slike klammeparanteres {} som f.eks C++ og Java.
Automatisk feilkorrigering er også ting man gjerne vil ta høyde for i en IDE, og det finnes det gode løsninger for i Vim. Deriblant finnes det “plugins” som forsikrer seg om at det er riktig syntaks på slike logiske uttrykk som if-elif-else krever, samt at det bestandig er en kolon helt til høyre for slike uttrykk, og at alle strenger startes og avsluttes av fnutter, slikt som ’streng1′, “streng2″, “”"streng3″”". En annen faktor som har i større grad uttrykket styrken til en IDE er dens muligheter til å tilby auto-completion av kode. Ta for eksempel følgende lille kodesnutt:
import sys if sys.platform == 'linux2': print "you'r surely using Linux, right?"
så, når jeg så skriver ’sys.’ og vil gjerne ha opp hvilke funksjoner/klasser/variabler som kan aksesseres fra modulen ’sys’, så vil jeg gjerne at IDE’en skal presentere en liste over disse alternativene.
Vim har innebygd en auto-completion feature, men denne baserer seg på alle enkeltord som allerede er skrevet i dokumentet. Så, gitt kodesnutten ovenfor så kan man taste “CTRL+n” for å få opp en liste med alternativer. Men, denne vil ikke funke for vårt problem, da vi gjerne vil ha alle funksjoner/klasser/variabler som ligger under modulen “sys”. Frykt ikke - det fins råd. I denne blogposten er det beskrevet hvordan man med enkle funksjoner kan muliggjøre en mer avansert auto-completion for Python. Merk at denne featuren krever at Vim er kompilert med Python støtte (de fleste Linux distroer har dette). Så, dersom du tar å editerer din $HOME/.vimrc fil, og legger til følgende:
" enables python completion
autocmd FileType python set omnifunc=pythoncomplete#Complete
" maps CTRL+SPACE to autocompletion function
inoremap <Nul> <C-x><C-o>
Nå kan man enkelt få til den ønskede funksjonaliteten ved å skrive “sys.” også taste CTRL+SPACE. Da vil Vim editoren legge til et ekstra vindu helt øverst med forklarende tekst for den aktuelle funksjonene/klassen/variabelen, samt at man ved hjelp av piltastene kan bevege seg nedover i listen.
Merk at dette er bare en av flere nyttige funksjoner for Vim som en IDE for Python. Vil på det sterkeste anbefale deg å lese hele denne blogposten* dersom du befinner deg i en situasjon der du gjerne vil benytte Vim til å kode Python. Legg også merke til at Vim kjører på mange plattformer: Linux, Mac, Windows. Og, den trenger ikke å kjøre i et terminalvindu, som man ofte ser på skjermbildene. Det finnes en GUI versjon (kalt gVim).
* http://blog.sontek.net/2008/05/11/python-with-a-modular-ide-vim/
